Bibelen er Guds ord, gitt til oss. Den mest solgte boka i verden. Jeg er imidlertid ikke sikker på om den er den mest leste. Mange Bibler står nok å samler støv i bokhyllene rundt omkring. Bibelene er imidlertid viktig, og alle burde ha et forhold til den, unge som gamle. Kristne burde lese den jevnlig. Guds ord mat for oss, og vi trenger nærlig for å vokse.
Jeg er søndagsskolelærer. og er opptatt av barn og unges forhold til Bibelen. Forskning viser at det står dårlig til med bibelkunnskapen hos barn og unge i dag. Det internasjonale bibelselskapet Bible Society i England har spurt 800 britiske barn i alderen 8-15 år om deres forhold til Bibelen. 1000 foreldre var også med i undersøkelsen. Trenden er tydelig: Antall barn og unge som regelmessig leser eller hører bibelfortellinger er halvert i løpet av de sste 20 årene.
Illustrasjon hentet fra en artikkel i Vårtland. www.vl.no
På søndagsskolen vår, i gruppen 10 + bruker vi Bibelen endel. Ingen av ungene i søndagsskolen vår har med Bibel på søndagsskolen eller på møtene. Hvorfor? Har de ikke Bibel, eller er det bare ikke naturlig å ta med Bibelen? Jeg har ikke spurt barna. Vi har et klassesett med Bibler vi bruker på søndagsskolen. Det er alikevell noe med å bli fortrolig og trygg på å slå opp i sin egen Bibel. Vi skal derfor ha litt fokus på dette i menigheten fremover. Ikke bare i søndagsskolen, men også blandt de voksne.
Dette fokuset på bruk av Bibel har fått meg til å tenke tilbake til min egen barndom, og min første tid som Bibelleser. Jeg er praktisk talt oppvokst i en menighet. Så snart jeg var stor nok til å lese fikk jeg låne en gammel Bibel av mamma. Jeg mener jeg var ca 9-10 år da jeg fikk min første egne Bibel, en rød skinnbibel med navnet mitt inngravert i gull. Den var bare min! Vi hadde ikke søndagsskole paralelt med "voksenmøtene" slik vi har i menigheten jeg nå er en del av. Som barn satt jeg sammen med mamma eller pappa på møtene. De hjelp meg med å slå opp i Bibelen. Det var min spede begynnelse!
Jeg var på leir hver sommer fra jeg var ca 8 år gammel. At Bibelen skulle være med på leir var en selvfølge, det var en av punktene i invitasjonen. Vi slo opp sammen i Bibelen i bibeltimene og i gruppesamlingene senere på dagen. Jeg fant, og lærte meg bibelvers jeg syntes var fine utenatt. Mange av de kan jeg enda.
Jarle Waldemar pleier å si: "Er man mellom null og tolv år, må man ha sin egen barnebibel. Er man mellom ni og nittini, må man ha sin egen Bibel"
Jale Waldemars bok "Tro i Hjemmet". Virkelig å anbefale for alle som har hjemmeboende barn. Fås kjøpt de fleste steder hvor det er salg av kristen litteratur.
Hvordan er det i din menighet? Hva med deg? Tar du med deg Bibelen når du skal på møte i kirka di? Slår du opp og leser fra din egen oversettelse, når predikanten leser forskjellige skriftsteder underveis i preka? Hva med den som forkynner? Gir predikanten tilhørerne tid til å slå opp i Bibelen? I noen menigheter vises Bibelteksten på storskjerm. Er det et godt alternativ? Jeg har ikke alle svarene, jeg ønsker vare at vi skal ha et bevist forhold til disse tingene, og at kristen tenker over for seg hva som er viktig. Vi skal ikke bare godta en kultur, det kan være en ukultur. Vi skal være beviste, og selv ta våre valg, fordi vi har tenkt dem gjennom.
Jo mer vi leser i Bibelen jo bedre lærer vi Guds ord å kjenne, og jo mer lærer i Gud å kjenne. Den gang Jesus ble fristet i ørkenen, var det ved å svare med Guds ord, at Jesus overvant Djevelens fristende tilbud. I Efeserne 6, i avsnittet om Guds fulle rusning, blir Guds ord sammenlignet med et sverd (v. 17). Kjennskap til Guds ord er vårt sterkeste våpen, mot angrep fra Den onde.
Derfor er min oppfordring: Les Bibelen hjemme - for din egen skyld, men også for dine barn og barnebarns skyld. La barna se at du leser! La det være en naturlig ting i hjemmet deres. Ta med Bibelen på møtene. Slå opp i Bibelen. Bruk den!! Ikke bare for din egen skyld, men vær et eksempel for de andre i menigheten, både barn og voksne. Barna ser hva vi gjør. Det som er naturlig for oss, blir også naturlig for dem.
Lær den unge den vei han skal gå, så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel. Ord. 22.6
Illustrasjonen er hentet fra http://calvaryinglewood.org
