Har du noen gang fått en gave som har vært så fin, at du har følt at et "takk" ikke har vært nok for å uttrykke din takknemlighet. Får du ikke da lyst til å gi eller gjøre noe tilbake?
Gud gav sin egen sønn for å sone min straff. Som mor til to gutter, våkner løvinnen i meg om mine barn er truet. Jeg kan bare forestille meg hvordan det må ha føltes for Gud å måtte ta den avgjørelsen at han ville ofre sin elskede sønn. Det forteller meg også hvor ufattelig dyrebar jeg er i hans øyne.
Et slikt offer, en silk kjærlighetsgave, fortjener så mye mer enn et "takk". Jeg har lyst til å gi noe tilbake. Alt jeg har er en velsignelse fra Gud. Min helse gjør at jeg kan gå på jobb, mine evner har gjort det mulig for meg å få den utdannelsen og den jobben jeg har. Til syvende og sist er alt en Guds velsignelse. Å gi er også en kjærlighetshandling - vi kan gi til Guds sak, støtte misjonsprosjekter, gi til de som trenger det. Gi omsorg, klær og penger til de som trenger det mer enn oss. Når vi gir av det vi har fått blir vi heler ikke fanget av pengene våre, og av våre matrielle goder. "Kjærlighet til penger er roten til alt ondt". Gjennom givertjenesten kan vi speile Guds generøsitet. Ønsker vi å bli mer lik Jesus, bør vi også tenke på hans generøsitet. Han ga uten å forvente noe tilbake. Å gi handler også om å stole på Gud. Gir du tienden, av inntekten din, uvitende om du vil ha nok til å dekke inn det du har av utgifter i løpet av månden? Vær trygg på at Gud sørger for deg! Han sørger alltid for sine barn.
Hva kan jeg gi til Jesus? Jeg har allerede gitt ham livet mitt, tenker du kanskje. Hva mer er det å gi?
Jeg har lyst til å vise Jesus min takknemlighet i form av lovprisning. Å delta i lovprisning på møtene er en måte å gjøre det på, men også hjemme, sammen med familien, og barna mine, eller alene for eksempel når jeg er i bilen. Du vet vel at Han troner på vår lovsang? Når jeg lovsynger han, løfter jeg Ham opp på den plassen Han rettmessig skal ha i mitt liv. Det er så mange hemmeligheter knyttet til lovprisning og lovsang!
Jeg er en travelsmåbarnsmor, og opplever altfor ofte at døgnet har for få timer. Dessuten har jeg lett for å bruke tid på facebook, og internett ellers. Gud ønsker å tilbringe tid sammen med meg. Hvor mye av tiden min vil jeg gi ham? På samme måte som vi ønsker å sette av og bruke tid sammen med venner og familie, ønsker også Gud en bit av tiden vår. Ikke bare på søndagene i gudstjenesten. Hvor mye tid har jeg egentlig brukt på Ham i dag, eller i går? Hva med å tenke at 10 % av tiden skal være Guds? 2-3 timer daglig sammen med Jesus i bønn, med Bibelen, i åndelig fellesskap... Jeg tror det er fornuftig å ha et bevist forhold til hvordan man bruker tiden sin, også må jeg gjøre noen prioriteringer over hvordan jeg bruker min tid. Kanskej trenger du også å gjøre noen juseringer i din dag?
Jesus sier at "Det dere gjør imot en av disse mine minste små, det gjør dere imot meg." Ved å vise omsorg fordi som trenger det, viser jeg også omsorg for Gud. Ved å gå på sykebesøk, gi en gave til noen som trenger det, trøste de som har mistet en kjær eller er i en vanskeliglivssituasjon. Det er så mange som trenger noen! Kjære Gud hjelpe meg å se hvem jeg kan være NOEN for!
Jeg har gjort Jesus til Herre i livet mitt. Jeg har gitt ham hele meg. Stadigvekk tar jeg imidlertid kontollen selv. Jeg snubler og faller. Lydighet er en ting jeg kan gi ham. Gå når han sier at jeg skal gå,stå når han sier at jeg skal stanse opp. Jeg har mange ganger bedt om tilgivelse for ting jeg har gjort, men stadig faller jeg igjen. En måte å takke ham på er å vise at jeg virkelig gjør hva jeg kan for å ikke gjøre de samme dumme feilene igjen og igjen. "Herre, hjelp meg å stole på at du har kontroll, og lær meg å lytte etter hva du sier at jeg skal gjøre! Gi meg kraft og mot til å gå på ditt ord!"
Når vi bringer Ham våre offer hedrer vi Ham. "Der din skatt er, vil også ditt hjerte være." Samler vi skatter på jorden? Eller invisterer vi i Guds rike? Du vet at pengene våre ikke har noen verdi etter dette livet - De er som monopolpenger. I spillets gang kan jeg kjøpe både hus og hoteller for pengene, men når spillet er over har de ingen verdi lengre. Jeg får hverken pengene eller de flotte tingene jeg har brukt dem på, med meg til Himmelen. Der har de ingen verdi. Den enenste måten å sikre pengene verdi utover dette "spillet" er å invistere de i noe varig - i ting av himmelsk betydning. Invister smart, invister i Guds sak!
Motivet for en gave er alltid viktig. Vi setter mer pris på en gave gitt av oppriktig kjærlighet, enn en gave gitt av pliktfølelse. "La enhver gjøre slik han har besluttet i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver." Selv om Bibelen sier at tiende skal vi betale av alt som vokser på marken vår (det vi lever av), er det altså ikke meningen at vi skal gi av tvang eller plikt. Føler du at givertkjenesten blir tvangs eller pliktpreget, bør du kanskje lese dette blogginnlegget en gang til. Se om du kan finne grunner til at du har lyst til å gi! Be om at Gud skal vise deg hva du skal gi, hvor og hvordan du skal gi.
Det er ikke lengre siden påske enn at de fleste av oss enda husker hvordan Peter i redsel 3 ganger fornektet Jesus.
"Kjære pappa! Takk for din fullkomne tilgivelse, hjelp meg å bli mer som deg! Hjelp meg å tilgi de som har gjort meg vondt! Amen"
